Oversjøisk ekspansjon og Afrika

På 1500 talet fram te 1700-talet var Europa eit knutepunkt for handel og det gobale nettverket. Europeerne reiste ut på fleire oppdagelsesreisa til dei andre kontingentane. Det var fleire grunnar til at dei drog avgårde. Ein av hovudårsaka var gull, sølv og andre edle metaller. Europeerne ønska og å finne ei handelsrute til Asia.  Sidan navigasjonssystemer og båtar hadde utvikla seg var det nå enklare for dei å legge ut på lengre ferder over ukjent farvatn.

Europa hadde lenge hatt kontakt med Afrika da det er det nærmaste kontinentet. Dei hadde svært lite kunnskap om dei sørlige delane av Afrika, berre det dei hadde fått høre frå mellommennene dei handla med. Det portugisiske kongehuset bestemmer seg på 1400-talet for å seile ned langs vestkysten av Afrika. Dei ønska å finna sølv og gull, men og ein raskare veg til Asia.
1497-99 seilar portugisaren Vasco da Gama nedover og oppdagar Kapp det gode håp. Han kommer og i kontakt med afrikanske handelsnettverk som sel gull. Ruta han oppdaga bler viktig for kjøp av gull og handel med Asia i dei neste hundreår.

Europeerne hold seg langs kysten til Afrika og reiste aldri innover i kontinentet. Det fantes mange sjukdomar i kontinentet som førte til høy dødelegheit hos europearane, slik som malaria.
Gull var ein viktig grunn til handelen, men slavar blei etterkvart ein lika stor del av handelen. Slavane blei først og fremst frakta til plantasjar i Amerika og Karibia.

Historikarar på denne tida samanlikna det afrikanske samfunnet med det europeiske. Sidan dei levde på ein heilt anna måte blei deira samfunn ofte sett på som primitive. Tidlige skriftar om det afrikanske samfunnet blei skreve av europeere og er derfor ofte ikkje så sikre kjelde. Historikarane i denne tida forstod seg ikkje på afrikanske samfunn slik som dei gjør i dag. Arkeologiske funn og gamle mytar frå afrikanske samfunn har derfor hjulpet betre til ein forståing av afrikanske samfunn i denne tidsalderen.

Jorda i Afrika var ikkje lika viktig som jorda i Europa. Den kunne ikkje brukast til dyrking av jord fleire år på rad, og hadde dermed ingen verdi for å skaffe seg ein maktposisjon i samfunnet. Dermed var det meir normalt for afrikanarene å leva som nomadar eller at dei større samfunna flytta på seg for å finna jord som kunne brukas. Det som hadde størst verdi i deira samfunn var mennesket. Leiarane i dei afrikanske samfunna var ikkje rike om dei hadde mykje jord, men rike ved skatter og avlingar han fikk av folket sitt. Leiarar heldt slavar som dyrka jord for seg,  jobba i gullgruvene eller i husstanden.

Kongo samla seg til eit større rike under ein leiar. Dei utnytta handelen med Europa og bygde seg opp ved handel. Ofte bortførte dei friske unge personar frå mindre samfunn som ikkje kunne forsvare seg sjølv. Dette fekk store konsekvensar for dei mindre samfunna, og fleire av samfunna døyde ut eller gjekk i oppløysning.

Dei nye handelsmuligheitane førte til at både dyr og særlig matplanter blei tatt med til andre verdensdeler. Tobakk frå Amerika blei dyrka i Asia og i Europa, og kom allereie på 1600-talet. Andre kjente matvarer som sukker, kaffi og te blei tilgjengelige for dei mindre velståande delane av befolkninga i løpet av 1700-talet. Hestar blei frakta frå Europa og over til Amerika. Indianerne tok raskt i bruk hestane som transport og i krigføringa mot europeerne.
Denne tida etter mellomalderen bler ofte omtalt som opplysningstida. Verden utvikla seg og menneskar fekk mye ny kjennskap som endre deira syn på verden.

Kjelder
http://sti.ndla.no/package/521

Det nye Europa

Filmsnutt 1 – Introduksjon
Hva slags nye tanker, nye møter og nye verdensbilder er det snakk om?
I denne filmsnutten snakker en forfatter fra Gyldendal om hva som skjedde i Europa etter middelalderen.
Det ble gjort store oppdagelser på denne tida, og en av de mest kjente er oppdagelsesreisen til Columbus. Han seilte avgårde for å oppdage sjøveien til India, men kom til slutt frem til Amerika.  Europeere starter å utvandre til denne nye verdensdelen, og det oppstår konflikter mellom europeere og indianerne, de innfødte i Amerika.
Europeere drar med seg nye sykdommer og krig som utrydder eller tvinger befolkningen til å flytte fra sine hjem.
Kapitalismen utvikler seg.
Det skapes et nytt økonomisk system i Europa.
Martin Luther protesterer på 1500-tallet mor kirken og deres avlat. Avlat er når folk må betale kirken for å få godkjent sine synder av en prest. Disse protestene ble boktrykka og spredte seg fort. Kirken i Europa ble splittet mellom en katolsk og en protestantisk del.
På 1600-tallet starter en ny tenkemåte hvor religion er utelukket. En vitenskapsrevolusjon oppstår og dette har i første grad innvirkning på astronomien og fysikken.  Det blir kjent av jorda ikke er flat, men rund.

Filmsnutt 2 – Omgrepet ”oppdagelser”
Hvorfor kan det bli feil å bruke omgrepet ”oppdagelser”?
Vi sier som regel at nye verdensdeler ble oppdaga. Dette er sett i fra et europeisk syn og våres perspektiv. Dette blir upresist og til deler feil. Amerika var jo allerede oppdaga av andre for mange tusen år siden. Det er mer presist å betegne denne tiden som Europas oversjøiske ekspansjon.

Filmsnutt 3 – Renessansen?
Hva kjennetegner renessansen?
Det største kjennetegnet for renessansen var at mennesket ble satt i sentrum. Det var ikke lenger Gud som stod i sentrum. Mennesker ble sett på som selvstendige, myndige individ fulle av muligheter og skapekraft.
Renessansen betyr gjenfødelse. Denne perioden har fått navne sitt grunnet  gjenfødelsen av antikkens kultur og kunst. Renessansen oppstod på 1400-1500-tallet. 

Vildanden

Vildanden er skrive av Henrik Ibsen og blei publisert for første gang 1884. 

Er det alltid bra å vite alt eller er det ok å lyge for andre sitt beste?
Vildanden handlar om Hjalmar som er gift med Gina. Dei levar på loftet med Hjalmar sin alkoholiserte far og ei dotter med namn Hedvig.  Hjalmar blir invitert i et fint middagsselskap for å feire sin beste venns bursdag. Det kjem tydelig frem at han er uhøveleg i dette selskapet. Når Hjalmar treff sin alkoholiserte far i selskapet forlater han samankomsten og vender heim. Hans beste venn, Gregors vel da å ta dette opp med sin far før han sjølv forlate selskapet. Gregors gjer det til sitt livs oppgåve å fortelje Hjalmar om ein stor løyndom. Ein løyndom som dei fleste utanom Hjalmar veit.
Hedvig er ikkje Hjalmar sin dotter. Når Hjalmar finnar ut dette avvisar han Hedvig. Når han til slutt innser at det ikkje er Hedvig sin geil har hun skutt seg sjølv.

Tematikken i denne forteljinga er at det kanskje ikkje alltid kan hjelpe å fortelje heila sanninga. I nokon tilfella kan det lønne seg å ikkje fortelje alt. Hjalmar her levd på ein livsløgn i 13 år, og når Gregors avslører livsløgna faller hans liv saman.
Forfattaren vil og ha fram korleis  vi bler påverka av livsløgnar.