På 1500 talet fram te 1700-talet var Europa eit
knutepunkt for handel og det gobale nettverket. Europeerne reiste ut på fleire
oppdagelsesreisa til dei andre kontingentane. Det var fleire grunnar til at dei
drog avgårde. Ein av hovudårsaka var gull, sølv og andre edle metaller.
Europeerne ønska og å finne ei handelsrute til Asia. Sidan navigasjonssystemer og båtar hadde
utvikla seg var det nå enklare for dei å legge ut på lengre ferder over ukjent
farvatn.
Europa hadde lenge hatt kontakt med Afrika da det er
det nærmaste kontinentet. Dei hadde svært lite kunnskap om dei sørlige delane
av Afrika, berre det dei hadde fått høre frå mellommennene dei handla med. Det
portugisiske kongehuset bestemmer seg på 1400-talet for å seile ned langs
vestkysten av Afrika. Dei ønska å finna sølv og gull, men og ein raskare veg
til Asia.
1497-99 seilar portugisaren Vasco da Gama nedover og oppdagar Kapp det gode håp. Han kommer og i kontakt med afrikanske handelsnettverk som sel gull. Ruta han oppdaga bler viktig for kjøp av gull og handel med Asia i dei neste hundreår.
1497-99 seilar portugisaren Vasco da Gama nedover og oppdagar Kapp det gode håp. Han kommer og i kontakt med afrikanske handelsnettverk som sel gull. Ruta han oppdaga bler viktig for kjøp av gull og handel med Asia i dei neste hundreår.
Europeerne hold seg langs kysten til Afrika og reiste
aldri innover i kontinentet. Det fantes mange sjukdomar i kontinentet som førte
til høy dødelegheit hos europearane, slik som malaria.
Gull var ein viktig grunn til handelen, men slavar blei etterkvart ein lika stor del av handelen. Slavane blei først og fremst frakta til plantasjar i Amerika og Karibia.
Gull var ein viktig grunn til handelen, men slavar blei etterkvart ein lika stor del av handelen. Slavane blei først og fremst frakta til plantasjar i Amerika og Karibia.
Historikarar på denne tida samanlikna det afrikanske
samfunnet med det europeiske. Sidan dei levde på ein heilt anna måte blei deira
samfunn ofte sett på som primitive. Tidlige skriftar om det afrikanske
samfunnet blei skreve av europeere og er derfor ofte ikkje så sikre kjelde. Historikarane
i denne tida forstod seg ikkje på afrikanske samfunn slik som dei gjør i dag. Arkeologiske
funn og gamle mytar frå afrikanske samfunn har derfor hjulpet betre til ein
forståing av afrikanske samfunn i denne tidsalderen.
Jorda i Afrika var ikkje lika viktig som jorda i
Europa. Den kunne ikkje brukast til dyrking av jord fleire år på rad, og hadde
dermed ingen verdi for å skaffe seg ein maktposisjon i samfunnet. Dermed var
det meir normalt for afrikanarene å leva som nomadar eller at dei større
samfunna flytta på seg for å finna jord som kunne brukas. Det som
hadde størst verdi i deira samfunn var mennesket. Leiarane i dei afrikanske samfunna
var ikkje rike om dei hadde mykje jord, men rike ved skatter og avlingar han
fikk av folket sitt. Leiarar heldt slavar som dyrka jord for seg, jobba i gullgruvene eller i husstanden.
Kongo samla seg til eit større rike under ein leiar.
Dei utnytta handelen med Europa og bygde seg opp ved handel. Ofte bortførte dei
friske unge personar frå mindre samfunn som ikkje kunne forsvare seg sjølv.
Dette fekk store konsekvensar for dei mindre samfunna, og fleire av samfunna
døyde ut eller gjekk i oppløysning.
Denne tida etter mellomalderen bler ofte omtalt som opplysningstida. Verden utvikla seg og menneskar fekk mye ny kjennskap som endre deira syn på verden.
Kjelder
http://sti.ndla.no/package/521