Historiske bilder fra Norge på 1800-tallet

"Eidsvoll 1814" er malt av Oscar Arnold Wergeland. Maleriet ble malt i 1882-1885 og henger i Stortingssalen.

Bildet viser riksforsamlingen som ble samlet på Eidsvoll 10 april 1814 for å bli enige om den norske grunnloven. De hadde ikke så mye tid på seg, for Karl Johan var allerede på vei hjem fra Frankrike. Karl Johan var konge i Sverige og hadde fått militær støtte fra tsaren, Storbritannia og Preussen til å sende et felttog inn i Norge. For å få denne militære støtten måtte Sverige gå med på å la Russland beholde Finland og å delta i sluttoppgjøret mot Napoleon Bonaparte.  

I følge Kieltraktaten skulle Norge bli gitt til Sverige, siden Sverige ga fra seg Finland til Russland. Det var flere som mente at Norge bare skulle overgi seg til Sverige.  I Kieltraktaten stod det at Danmark avstår Norge til Sverige. Men at Norge skulle være en selvstendig stat og at unionen med Sverige bare skulle være politisk og at de skulle ha samme konge. 

Det ble sterk motstand i Norge mot unionen med Sverige, og Kristian Fredrik valgte å hjelpe Norge mot et fritt og selvstendig land. 

Dette maleriet symboliserer en av de viktigste hendelsene i norsk historie. 

Malt i Danmark i 1813, før Kristian Fredrik kom til Norge som stattholder.

Jeg har valgt å ta med dette bildet fordi Prins Kristian Fredrik var en sentral person for arbeidet med den norske grunnloven.

Prins Kristian Fredrik var representant for den danske kongen. Han startet motstanden mot unionen med Sverige. Han var en dyktig taler og inspirerte og motiverte Norges befolkning til å stå opp mot sammenslåingen med Sverige. Han hadde da en baktanke og et ønske om å bli den første kongen i det selvstendige og frie Norge. Han ville da kunne bli konge over Norge og senere også Danmark, da han var den danske tronarvingen. Nordmennene ønsket å ha en nasjonalforsamling som skulle stemme over hvem som skulle ta over den norske tronen. Dermed måtte Kristian Fredrik akseptere at han måtte bli valgt av nasjonalforsamlingen i landet. Dette var en av årsakene til at han samla riksforsamlingen ved Eidsvoll for å utarbeide den norske grunnloven og avgjøre hvem som skulle være konge i landet. 

"Nøkken" av Kittelsen. Denne versjonen befinner seg i Nasjonalgalleriet i Oslo.

"Nøkken" ble malt i 1892 av Theodor Kittelsen. 
Grunnen til at jeg har valgt å ta med dette er fordi jeg mener bildet representerer noe av det mest folkekjære i landet, selv den dag i dag. Nøkken er et fabeldyr som representerer det farlige so, kunne skje langs innsjøer og hav. Dette fabeldyret er kjent fra mange nordiske folkeviser og eventyr i nordiske land, spesielt Norge og Sverige.
I Johan Sebastian Welhaven sin første diktsamling er det skrevet et eget dikt med navn "Nøkk" som ble gitt ut i 1838. Nøkken er nevnt i flere kjente diktsamlinger fra 1800-tallet. Dette fabeldyret er også nevnt flere plasser i Asbjørnsen og Moes samling av norske eventyr. 
Denne samlingen av norske eventyr bidro til å styrke nasjonalfølelsen i landet. Det var på denne tiden viktig å finne noe som var typisk for nordmenn. Under denne tiden ble kunstnere og forfattere inspirert av særpreg for landet, slik som den storslåtte naturen og folkeeventyr. 

Bildet er et litografi fra boken Chr. Tønsberg Norge fremstillet i Tegninger som kom ut i 1846-48.

Jeg har valgt å ta med dette bildet fordi industrialiseringen og urbaniseringen av landet utviklet seg i stor grad på 1800-tallet. Dette bildet viser Kristiansund. Kristiansund fikk bystatus i 1742. Byen var på 1800-tallet sentral for industrialiseringen i landet. Kristiansund var en ladestasjon for skipsfarten, og utviklet seg fort til en sentral by innen fiskehandel.

Klippfiskproduksjonen startet midt på 1700-tallet og krevde masse arbeidskraft. Dette førte til stor innflytning til byen. Byen ble til en av de største på 1800-tallet, og var en av de første stedene i landet som ble påvirket av industrialiseringen av landet. 

Oversjøisk ekspansjon og Afrika

På 1500 talet fram te 1700-talet var Europa eit knutepunkt for handel og det gobale nettverket. Europeerne reiste ut på fleire oppdagelsesreisa til dei andre kontingentane. Det var fleire grunnar til at dei drog avgårde. Ein av hovudårsaka var gull, sølv og andre edle metaller. Europeerne ønska og å finne ei handelsrute til Asia.  Sidan navigasjonssystemer og båtar hadde utvikla seg var det nå enklare for dei å legge ut på lengre ferder over ukjent farvatn.

Europa hadde lenge hatt kontakt med Afrika da det er det nærmaste kontinentet. Dei hadde svært lite kunnskap om dei sørlige delane av Afrika, berre det dei hadde fått høre frå mellommennene dei handla med. Det portugisiske kongehuset bestemmer seg på 1400-talet for å seile ned langs vestkysten av Afrika. Dei ønska å finna sølv og gull, men og ein raskare veg til Asia.
1497-99 seilar portugisaren Vasco da Gama nedover og oppdagar Kapp det gode håp. Han kommer og i kontakt med afrikanske handelsnettverk som sel gull. Ruta han oppdaga bler viktig for kjøp av gull og handel med Asia i dei neste hundreår.

Europeerne hold seg langs kysten til Afrika og reiste aldri innover i kontinentet. Det fantes mange sjukdomar i kontinentet som førte til høy dødelegheit hos europearane, slik som malaria.
Gull var ein viktig grunn til handelen, men slavar blei etterkvart ein lika stor del av handelen. Slavane blei først og fremst frakta til plantasjar i Amerika og Karibia.

Historikarar på denne tida samanlikna det afrikanske samfunnet med det europeiske. Sidan dei levde på ein heilt anna måte blei deira samfunn ofte sett på som primitive. Tidlige skriftar om det afrikanske samfunnet blei skreve av europeere og er derfor ofte ikkje så sikre kjelde. Historikarane i denne tida forstod seg ikkje på afrikanske samfunn slik som dei gjør i dag. Arkeologiske funn og gamle mytar frå afrikanske samfunn har derfor hjulpet betre til ein forståing av afrikanske samfunn i denne tidsalderen.

Jorda i Afrika var ikkje lika viktig som jorda i Europa. Den kunne ikkje brukast til dyrking av jord fleire år på rad, og hadde dermed ingen verdi for å skaffe seg ein maktposisjon i samfunnet. Dermed var det meir normalt for afrikanarene å leva som nomadar eller at dei større samfunna flytta på seg for å finna jord som kunne brukas. Det som hadde størst verdi i deira samfunn var mennesket. Leiarane i dei afrikanske samfunna var ikkje rike om dei hadde mykje jord, men rike ved skatter og avlingar han fikk av folket sitt. Leiarar heldt slavar som dyrka jord for seg,  jobba i gullgruvene eller i husstanden.

Kongo samla seg til eit større rike under ein leiar. Dei utnytta handelen med Europa og bygde seg opp ved handel. Ofte bortførte dei friske unge personar frå mindre samfunn som ikkje kunne forsvare seg sjølv. Dette fekk store konsekvensar for dei mindre samfunna, og fleire av samfunna døyde ut eller gjekk i oppløysning.

Dei nye handelsmuligheitane førte til at både dyr og særlig matplanter blei tatt med til andre verdensdeler. Tobakk frå Amerika blei dyrka i Asia og i Europa, og kom allereie på 1600-talet. Andre kjente matvarer som sukker, kaffi og te blei tilgjengelige for dei mindre velståande delane av befolkninga i løpet av 1700-talet. Hestar blei frakta frå Europa og over til Amerika. Indianerne tok raskt i bruk hestane som transport og i krigføringa mot europeerne.
Denne tida etter mellomalderen bler ofte omtalt som opplysningstida. Verden utvikla seg og menneskar fekk mye ny kjennskap som endre deira syn på verden.

Kjelder
http://sti.ndla.no/package/521

Det nye Europa

Filmsnutt 1 – Introduksjon
Hva slags nye tanker, nye møter og nye verdensbilder er det snakk om?
I denne filmsnutten snakker en forfatter fra Gyldendal om hva som skjedde i Europa etter middelalderen.
Det ble gjort store oppdagelser på denne tida, og en av de mest kjente er oppdagelsesreisen til Columbus. Han seilte avgårde for å oppdage sjøveien til India, men kom til slutt frem til Amerika.  Europeere starter å utvandre til denne nye verdensdelen, og det oppstår konflikter mellom europeere og indianerne, de innfødte i Amerika.
Europeere drar med seg nye sykdommer og krig som utrydder eller tvinger befolkningen til å flytte fra sine hjem.
Kapitalismen utvikler seg.
Det skapes et nytt økonomisk system i Europa.
Martin Luther protesterer på 1500-tallet mor kirken og deres avlat. Avlat er når folk må betale kirken for å få godkjent sine synder av en prest. Disse protestene ble boktrykka og spredte seg fort. Kirken i Europa ble splittet mellom en katolsk og en protestantisk del.
På 1600-tallet starter en ny tenkemåte hvor religion er utelukket. En vitenskapsrevolusjon oppstår og dette har i første grad innvirkning på astronomien og fysikken.  Det blir kjent av jorda ikke er flat, men rund.

Filmsnutt 2 – Omgrepet ”oppdagelser”
Hvorfor kan det bli feil å bruke omgrepet ”oppdagelser”?
Vi sier som regel at nye verdensdeler ble oppdaga. Dette er sett i fra et europeisk syn og våres perspektiv. Dette blir upresist og til deler feil. Amerika var jo allerede oppdaga av andre for mange tusen år siden. Det er mer presist å betegne denne tiden som Europas oversjøiske ekspansjon.

Filmsnutt 3 – Renessansen?
Hva kjennetegner renessansen?
Det største kjennetegnet for renessansen var at mennesket ble satt i sentrum. Det var ikke lenger Gud som stod i sentrum. Mennesker ble sett på som selvstendige, myndige individ fulle av muligheter og skapekraft.
Renessansen betyr gjenfødelse. Denne perioden har fått navne sitt grunnet  gjenfødelsen av antikkens kultur og kunst. Renessansen oppstod på 1400-1500-tallet. 

Vildanden

Vildanden er skrive av Henrik Ibsen og blei publisert for første gang 1884. 

Er det alltid bra å vite alt eller er det ok å lyge for andre sitt beste?
Vildanden handlar om Hjalmar som er gift med Gina. Dei levar på loftet med Hjalmar sin alkoholiserte far og ei dotter med namn Hedvig.  Hjalmar blir invitert i et fint middagsselskap for å feire sin beste venns bursdag. Det kjem tydelig frem at han er uhøveleg i dette selskapet. Når Hjalmar treff sin alkoholiserte far i selskapet forlater han samankomsten og vender heim. Hans beste venn, Gregors vel da å ta dette opp med sin far før han sjølv forlate selskapet. Gregors gjer det til sitt livs oppgåve å fortelje Hjalmar om ein stor løyndom. Ein løyndom som dei fleste utanom Hjalmar veit.
Hedvig er ikkje Hjalmar sin dotter. Når Hjalmar finnar ut dette avvisar han Hedvig. Når han til slutt innser at det ikkje er Hedvig sin geil har hun skutt seg sjølv.

Tematikken i denne forteljinga er at det kanskje ikkje alltid kan hjelpe å fortelje heila sanninga. I nokon tilfella kan det lønne seg å ikkje fortelje alt. Hjalmar her levd på ein livsløgn i 13 år, og når Gregors avslører livsløgna faller hans liv saman.
Forfattaren vil og ha fram korleis  vi bler påverka av livsløgnar.

Favorittsted

Eit av mine favorittsted er Hoedspruit, ein lita by i Sør-Afrika.  Her bor menneskjene langs grensa til Krüger nasjonal park. Dei fleste innbyggarane jobbar fulltid med førebyggjande arbeid mot snikskyttere eller annet arbeid i denne bransjen.
I byen finnes det fleire private ”game reserve”, altså privateide områder kor dei ville dyra går fritt.  Det drives fleire frivillige organisasjonar for å beskytte dyra.
Så fort du kjem utfor sentrum er vegane laga av grus og dårlig vedlikehalde. Alle plassar leggar det seg rødt støv frå vegane.

I sentrum er det ein matbutikk og et par restaurantar.  Dei har og ein lita uteplass kor byen samlast kvar fredags kveld. Det er plass til ein bar og eit lite bord.