"Eidsvoll 1814" er malt av Oscar Arnold Wergeland. Maleriet ble malt i 1882-1885 og henger i Stortingssalen.
Bildet viser riksforsamlingen som ble samlet på Eidsvoll 10 april 1814 for å bli enige om den norske grunnloven. De hadde ikke så mye tid på seg, for Karl Johan var allerede på vei hjem fra Frankrike. Karl Johan var konge i Sverige og hadde fått militær støtte fra tsaren, Storbritannia og Preussen til å sende et felttog inn i Norge. For å få denne militære støtten måtte Sverige gå med på å la Russland beholde Finland og å delta i sluttoppgjøret mot Napoleon Bonaparte.
I følge Kieltraktaten skulle Norge bli gitt til Sverige, siden Sverige ga fra seg Finland til Russland. Det var flere som mente at Norge bare skulle overgi seg til Sverige. I Kieltraktaten stod det at Danmark avstår Norge til Sverige. Men at Norge skulle være en selvstendig stat og at unionen med Sverige bare skulle være politisk og at de skulle ha samme konge.
Det ble sterk motstand i Norge mot unionen med Sverige, og Kristian Fredrik valgte å hjelpe Norge mot et fritt og selvstendig land.
Dette maleriet symboliserer en av de viktigste hendelsene i norsk historie.
Jeg har valgt å ta med dette bildet fordi Prins Kristian Fredrik var en sentral person for arbeidet med den norske grunnloven.
Prins Kristian Fredrik var representant for den danske kongen. Han startet motstanden mot unionen med Sverige. Han var en dyktig taler og inspirerte og motiverte Norges befolkning til å stå opp mot sammenslåingen med Sverige. Han hadde da en baktanke og et ønske om å bli den første kongen i det selvstendige og frie Norge. Han ville da kunne bli konge over Norge og senere også Danmark, da han var den danske tronarvingen. Nordmennene ønsket å ha en nasjonalforsamling som skulle stemme over hvem som skulle ta over den norske tronen. Dermed måtte Kristian Fredrik akseptere at han måtte bli valgt av nasjonalforsamlingen i landet. Dette var en av årsakene til at han samla riksforsamlingen ved Eidsvoll for å utarbeide den norske grunnloven og avgjøre hvem som skulle være konge i landet.
|
Grunnen til at jeg har valgt å ta med dette er fordi jeg mener bildet representerer noe av det mest folkekjære i landet, selv den dag i dag. Nøkken er et fabeldyr som representerer det farlige so, kunne skje langs innsjøer og hav. Dette fabeldyret er kjent fra mange nordiske folkeviser og eventyr i nordiske land, spesielt Norge og Sverige.
I Johan Sebastian Welhaven sin første diktsamling er det skrevet et eget dikt med navn "Nøkk" som ble gitt ut i 1838. Nøkken er nevnt i flere kjente diktsamlinger fra 1800-tallet. Dette fabeldyret er også nevnt flere plasser i Asbjørnsen og Moes samling av norske eventyr.
Denne samlingen av norske eventyr bidro til å styrke nasjonalfølelsen i landet. Det var på denne tiden viktig å finne noe som var typisk for nordmenn. Under denne tiden ble kunstnere og forfattere inspirert av særpreg for landet, slik som den storslåtte naturen og folkeeventyr.
Jeg har valgt å ta med dette bildet fordi industrialiseringen og urbaniseringen av landet utviklet seg i stor grad på 1800-tallet. Dette bildet viser Kristiansund. Kristiansund fikk bystatus i 1742. Byen var på 1800-tallet sentral for industrialiseringen i landet. Kristiansund var en ladestasjon for skipsfarten, og utviklet seg fort til en sentral by innen fiskehandel.
Klippfiskproduksjonen startet midt på 1700-tallet og krevde masse arbeidskraft. Dette førte til stor innflytning til byen. Byen ble til en av de største på 1800-tallet, og var en av de første stedene i landet som ble påvirket av industrialiseringen av landet.