onsdag 24. august 2016

De retoriske appellformer

Klassen har fått i oppgave å forklare de retoriske appellformene i et blogginnlegg. Retorikk handler om å overbevise andre om at våres standpunkt er det riktige. Læren om overbevisningskunst ble først nevnt av Aristoteles, en gresk filosof som levde i Hellas på 300-tallet f.Kr. Det finnes tre ulike retoriske appellformer som du kan lese mer om i dette innlegget.

Som eksempler i hver appellform bruker jeg talen Jens Stoltenberg holdt 24 juli 2011, til minne for de døde og etterlatte etter angrepet i Oslo og på Utøya 22 juli 2011. Du kan lese talen her eller se video av talen her.

Logos – Fornuft
Logos appellerer til mottaker gjennom fornuft. Logos er noe man finner mye av i saktekster og i rettsaker. En advokat vil måtte bruke logos i mesteparten av arbeidet sitt.
For at avsenderen skal kunne fremstå oppriktig og fornuftig er klær og kroppsspråk og noe som bør passe. Hadde Jens Stoltenberg stilt opp i klovnekostyme, ett stort smil og masse håndbevegelser ville ikke mottaker tatt argumentene og talen like alvorlig.   
Avsender av teksten eller talen må underbygge argumentet eller standpunktet sitt med gode, logiske argumenter. Man kan og si at Logos knyttes til teksten. Teksten kan appellere til logos ved at budskapet eller standpunktet begrunnes med argumenter.  Det som gjør argumentene mer troverdige er om avsender klarer å avvise motargumenter.
Det å bruke fakta som argumentasjon vil gjøre argumentene mer overbevisende. I talen nevner Jens at 92 menneskeliv har gått tapt. Her viser han til fakta og fortsetter med å nevne noen han personlig kjente som ble drept under angrepet. Han klarer å flette inn fakta som underbygger virkelighetsoppfatningen samtidig som han styrker sin etos.
 Statsministeren sier ”snart får vi navn og bilde på alle”. Han bruker her informasjon som mottakere allerede er klar over, men det styrker da virkeligheten i talen.

Etos – Troverdighet
Etos handler om troverdigheten og tillitten avsender klarer å vise gjennom tekst, kroppsspråk og status i samfunnet. Avsender har gjerne en sterk etos fra før av. Talen Jens Stoltenberg holder etter angrepet 22 juli 2011 har allerede et sterkt etos fordi talen holdes av statsministeren. Han har opp gjennom årene som statsminister skapt et sterkt etos. Jens fremstår rolig og trygg idet han skal holde talen, noe som forsterker troverdigheten hans.  Det at statsministeren holder talen gir og troverdighet. Hadde det vert en annen person som holdt talen ville den nok ikke hatt samme innvirkning på folket.
Jens viser til gode verdier og handlinger ved  setninger som ”Jeg har lovet å overbringe kondolanser til dere fra” og ”Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i sorgen”. Statsministeren velger og å nevne personer som han selv personlig kjente. Dette viser til autentisitet og man kan i videoen høre at han selv sørger over tapet.
Jens viser klokhet og forståelse for den vanskelige situasjonen flere familier går gjennom f. Eks. ”i dag er det tid for sorg”.
Starten av talen viser til respekt for folket og de berørte. Talen starter med ”Deres majesteter, kjære Eskil, kjære alle sammen”.


Patos – Følelser
Tekster eller taler som vekker engasjement og følelser hos mottaker appellerer med patos. Store talere som selv har masse engasjement og vekker følelser hos andre kan overbevise mottaker til å handle på bestemte måter. Adolf Hitler var en veldig dyktig taler og brukte mye patos for å overbevise folk.
I talen til statsministeren etter angrepet nevner han ofte ordet vi. ”I dag skal vi tillate oss å stoppe opp litt” og ”vi er et lite land, men vi er et stolt folk” er eksempler på gjentakelser av ordet vi. Ved dette vekker han følelser og samhørighet hos folket. Han skaper følelser om at alle står sammen og sørger sammen.
Han sier f. Eks.  ”Til sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie”. Her får han beskrevet den følelsesladde situasjonen og velger i neste avsnitt å nevne tapet han selv har opplevd. Jens klarer å knytte inn egne følelser for å vekke engasjement hos mottakerne. Patos gjenkjennes og ved å fortelle historier som berører. Statsministeren velger å fortelle om to av personene som mistet livet under angrepet.

”Ingen har sagt det finere enn AUF jenta som ble intervjuet av CNN : Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan vise sammen.” Jens velger å bruke et sitat fra intervjuet for å skape kontraster.

Man kan konkludere med at taler og tekster hvor avsender bevisst benytter seg av de ulike overbevisningsmetodene oftere vil lykkes og nå frem slik de ønsker. 


fredag 19. august 2016

Hvem er jeg?


Mitt navn er Karoline, 19 år fra Stavanger. Jeg går nå fjerde påbygg på Gand videregående. Utenom jobb og skole liker jeg å være ute i naturen og da gjerne sammen med hesten. En vanlig dag for meg vil bestå av trening, skole og/eller jobb.
Jeg er og veldig glad i å reise, og håper å kunne reise over en lengre periode etter dette skoleåret er ferdig. I sommer reiste jeg ned til Sør Afrika og holdt på med frivillig arbeid med dyr. Dette var en fantastisk opplevelse og jeg dro hjem med masse ny kunnskap og erfaring. 


 

Bildene er hentet fra eget kamera. 

Jeg har tidligere tatt Service og samferdsel vg1 på Gand og deretter Reiseliv på Jåttå. 
Jeg hadde så læreplass innen reiseliv i Tanzania, men da arbeidsmengden ikke strakk til for den kompetansen jeg ønsket, dro jeg hjem igjen for å ta læretiden hos Aviator Airport Alliance på Sola Lufthavn. 
Heldigvis har jeg fått beholde jobben på flyplassen etter endt læretid og jobber for øyeblikket deltid utenom skolen.
I tillegg til jobben på flyplassen er jeg så heldig å få jobbe som postvert på Stavanger Universitetssykehus. 
Stortrives på begge jobbene og veldig begeistret for muligheten og variasjonen med to jobber. 

I løpet av dette skoleåret ønsker jeg å kunne få den kompetansen jeg trenger for å kunne velge akkurat den studieretningen jeg vil. Har enda ikke bestemt meg for hvilke studier jeg ønsker å gå videre med, men tenker en bachelor i markedsføring eller personalledelse. Tror jeg og vil ta ett år med kultur eller menneskerettigheter. 
Planen min etter dette skoleåret er ett friår med jobb og reise, gjerne kombinere disse to med en jobb i utlandet. 
Jeg ser frem til et spennende år med mye læring og kjekke folk!