Klassen har fått i oppgave å forklare de retoriske
appellformene i et blogginnlegg. Retorikk handler om å overbevise andre om at
våres standpunkt er det riktige. Læren om overbevisningskunst ble først nevnt
av Aristoteles, en gresk filosof som levde i Hellas på 300-tallet f.Kr. Det
finnes tre ulike retoriske appellformer som du kan lese mer om i dette
innlegget.
Som eksempler i hver appellform bruker jeg talen Jens
Stoltenberg holdt 24 juli 2011, til minne for de døde og etterlatte etter
angrepet i Oslo og på Utøya 22 juli 2011. Du kan lese talen her
eller se video av talen her.
Logos – Fornuft
Logos appellerer til mottaker gjennom fornuft. Logos er noe
man finner mye av i saktekster og i rettsaker. En advokat vil måtte bruke logos
i mesteparten av arbeidet sitt.
For at avsenderen skal kunne fremstå oppriktig og fornuftig er klær og kroppsspråk og noe som bør passe. Hadde Jens Stoltenberg stilt opp i klovnekostyme, ett stort smil og masse håndbevegelser ville ikke mottaker tatt argumentene og talen like alvorlig.
For at avsenderen skal kunne fremstå oppriktig og fornuftig er klær og kroppsspråk og noe som bør passe. Hadde Jens Stoltenberg stilt opp i klovnekostyme, ett stort smil og masse håndbevegelser ville ikke mottaker tatt argumentene og talen like alvorlig.
Avsender av teksten eller talen må underbygge argumentet
eller standpunktet sitt med gode, logiske argumenter. Man kan og si at Logos
knyttes til teksten. Teksten kan appellere til logos ved at budskapet eller
standpunktet begrunnes med argumenter. Det som gjør argumentene mer troverdige er om
avsender klarer å avvise motargumenter.
Det å bruke fakta som argumentasjon vil gjøre argumentene
mer overbevisende. I talen nevner Jens at 92 menneskeliv har gått tapt. Her
viser han til fakta og fortsetter med å nevne noen han personlig kjente som ble
drept under angrepet. Han klarer å flette inn fakta som underbygger virkelighetsoppfatningen
samtidig som han styrker sin etos.
Statsministeren sier ”snart får vi navn og bilde på alle”. Han bruker her informasjon som mottakere allerede er klar over, men det styrker da virkeligheten i talen.
Statsministeren sier ”snart får vi navn og bilde på alle”. Han bruker her informasjon som mottakere allerede er klar over, men det styrker da virkeligheten i talen.
Etos – Troverdighet
Etos handler om troverdigheten og tillitten avsender klarer
å vise gjennom tekst, kroppsspråk og status i samfunnet. Avsender har gjerne en
sterk etos fra før av. Talen Jens Stoltenberg holder etter angrepet 22 juli
2011 har allerede et sterkt etos fordi talen holdes av statsministeren. Han har
opp gjennom årene som statsminister skapt et sterkt etos. Jens fremstår rolig
og trygg idet han skal holde talen, noe som forsterker troverdigheten hans. Det at statsministeren holder talen gir og
troverdighet. Hadde det vert en annen person som holdt talen ville den nok ikke
hatt samme innvirkning på folket.
Jens viser til gode verdier og handlinger ved setninger som ”Jeg har lovet å overbringe
kondolanser til dere fra” og ”Dere har min og hele Norges dypeste medfølelse i
sorgen”. Statsministeren velger og å nevne personer som han selv personlig
kjente. Dette viser til autentisitet og man kan i videoen høre at han selv
sørger over tapet.
Jens viser klokhet og forståelse for den vanskelige situasjonen flere familier går gjennom f. Eks. ”i dag er det tid for sorg”.
Starten av talen viser til respekt for folket og de berørte. Talen starter med ”Deres majesteter, kjære Eskil, kjære alle sammen”.
Jens viser klokhet og forståelse for den vanskelige situasjonen flere familier går gjennom f. Eks. ”i dag er det tid for sorg”.
Starten av talen viser til respekt for folket og de berørte. Talen starter med ”Deres majesteter, kjære Eskil, kjære alle sammen”.
Patos – Følelser
Tekster eller taler som vekker engasjement og følelser hos
mottaker appellerer med patos. Store talere som selv har masse engasjement og
vekker følelser hos andre kan overbevise mottaker til å handle på bestemte
måter. Adolf Hitler var en veldig dyktig taler og brukte mye patos for å
overbevise folk.
I talen til statsministeren etter angrepet nevner han ofte ordet vi. ”I dag skal vi tillate oss å stoppe opp litt” og ”vi er et lite land, men vi er et stolt folk” er eksempler på gjentakelser av ordet vi. Ved dette vekker han følelser og samhørighet hos folket. Han skaper følelser om at alle står sammen og sørger sammen.
I talen til statsministeren etter angrepet nevner han ofte ordet vi. ”I dag skal vi tillate oss å stoppe opp litt” og ”vi er et lite land, men vi er et stolt folk” er eksempler på gjentakelser av ordet vi. Ved dette vekker han følelser og samhørighet hos folket. Han skaper følelser om at alle står sammen og sørger sammen.
Han sier f. Eks. ”Til
sammen utgjør tapet en nasjonal tragedie”. Her får han beskrevet den
følelsesladde situasjonen og velger i neste avsnitt å nevne tapet han selv har
opplevd. Jens klarer å knytte inn egne følelser for å vekke engasjement hos mottakerne.
Patos gjenkjennes og ved å fortelle historier som berører. Statsministeren
velger å fortelle om to av personene som mistet livet under angrepet.
”Ingen har sagt det finere enn AUF jenta som ble intervjuet
av CNN : Om en mann kan vise så mye hat, tenk hvor mye kjærlighet vi alle kan
vise sammen.” Jens velger å bruke et sitat fra intervjuet for å skape
kontraster.
Man kan konkludere med at taler og tekster hvor avsender bevisst benytter seg av de ulike overbevisningsmetodene oftere vil lykkes og nå frem slik de ønsker.